Coordinated vulnerability disclosure

Active theme: Light

← Retningslinjer

NCSC.nl

1. Innledning

Samfunnet digitaliseres i stadig større grad. I dag involverer nesten alle prosesser bruk av datamaskiner på et eller annet tidspunkt, fra mobiltelefoner til spesialisert programvare. Selv om denne utviklingen skaper mange nye muligheter, kan sårbarheter i IT-systemer få store konsekvenser. Derfor bør kunnskap om disse sårbarhetene håndteres på en effektiv måte.

En rekke organisasjoner begynte å publisere retningslinjer for hvordan sårbarheter skal rapporteres i begynnelsen av 2013. Etter samråd med disse partene oppsummerte Det nasjonale cybersikkerhetssenteret (NCSC) utviklingen i form av «Retningslinjer for å nå en praksis for ansvarlig avsløring» («Leidraad om te komen tot een praktijk van Responsible Disclosure»; «retningslinjene»). Selskaper viser gjennom disse retningslinjene at de er åpne for å motta eksterne sårbarhetsrapporter, beskriver sine forutsetninger og gir løfter. Denne prosessen skapte klarhet og et noenlunde trygt miljø for rapporterende parter til å undersøke og rapportere sårbarheter uten å begå en straffbar handling direkte. På EUs høynivåmøte om cybersikkerhet i 2016 bekreftet 29 organisasjoner viktigheten av retningslinjer for håndtering av sårbarheter ved å undertegne manifestet for koordinert avsløring av sårbarheter (Coordinated Vulnerability Disclosure Manifesto)1 som ble tatt initiativ til av CIO Platform Nederland og Rabobank i samarbeid med NCSC.

Koordinert avsløring av sårbarheter (CVD) har vist seg å være av stor betydning for offentlige og private parter. De er svært avhengige av at informasjonssystemer fungerer uforstyrret i det daglige. Rapporter om sårbarheter i systemene deres har de siste årene bidratt til å forbedre sikkerheten og kontinuiteten i systemene, ved å utbedre sårbarheter på den ene siden og ved å bidra til nederlandske selskapers generelle bevissthet om IT-sikkerhet på den andre.

De siste årene har det blitt klart at rapporterende parter er villige til å arbeide innenfor vilkårene i CVD-retningslinjene som er utarbeidet av organisasjoner. Rapporter sendes direkte eller indirekte til organisasjoner av rapporterende parter. Erfaringene med ansvarlig avsløring har vist at velmenende rapporterende parter og sårbare organisasjoner har klart å samarbeide og dermed ta neste steg for å øke sikkerheten i nettverk og informasjonssystemer.

For denne revisjonen snakket vi nok en gang med en bred og variert gruppe av rapporterende parter, private og offentlige parter, samt påtalemyndigheten og politiet. Disse samtalene har bekreftet gjeldende praksis og ført til tillegg og forbedringer. Det viktigste nye punktet å være oppmerksom på er kommunikasjonen mellom den som rapporterer en sårbarhet og organisasjonen, samt med andre parter etter at en sårbarhet er utbedret.

De følgende kapitlene tar for seg definisjonen av CVD, byggeklossene i en CVD-policy og kommunikasjonsprosessen.

Merknad: De tidligere retningslinjene brukte begrepet «ansvarlig avsløring» («responsible disclosure»), som var det vanlige begrepet for denne praksisen den gang. Det har i mellomtiden blitt klart at dette begrepet legger for stor vekt på den rapporterende partens ansvar, mens utgangspunktet er at den rapporterende parten og den potensielt sårbare organisasjonen skal være likeverdige partnere i dialogen. Denne holdningen fanges bedre opp av det nåværende, vanlige begrepet «koordinert avsløring av sårbarheter» (Coordinated Vulnerability Disclosure, CVD), som også er navnet som brukes i standardene ISO 29147 og 30111 for denne prosessen.

2. Koordinert sårbarhet

Ulike metoder har blitt brukt de siste 30 årene for å øke bevisstheten om sårbarheter i IT-systemer. Eksempler er:

  • «Full Disclosure», å gjøre en sårbarhet fullt offentlig;

  • «Non-disclosure», å selge eller selv bruke en sårbarhet;

  • «Coordinated Vulnerability Disclosure» (CVD), den koordinerte avsløringen av en sårbarhet.

Den siste praksisen foretrekkes uttrykkelig.

IT-miljøet har vist stor vilje til å dele kunnskap og erfaring. Å søke samarbeid med dette miljøet kan derfor bidra til å forbedre sikkerheten i systemer generelt.

Målet med koordinert avsløring av sårbarheter

Målet med CVD er å bidra til sikkerheten i IT-systemer ved å dele kunnskap om sårbarheter. I CVD deles kunnskap med en eller flere potensielt sårbare organisasjoner for å komme frem til en felles løsning på sårbarheten som er funnet, i samarbeid med den rapporterende parten. Det er viktig at de berørte organisasjonene har tilstrekkelig tid til å utbedre eventuelle sårbarheter eller beskytte systemer for å begrense eller forhindre tap eller skade så mye som mulig. Hjørnesteinen i prosessen er avsløringen av kunnskap om sårbarhetene etter utbedring.

Det er avgjørende i CVD at alle parter overholder avtaler om hvordan en sårbarhet skal rapporteres og håndteres. Det hjelper hvis en organisasjon publiserer forutsetninger på forhånd, for eksempel hvilke systemer som omfattes og hva slags undersøkelser som kan gjennomføres. Et viktig prinsipp for disse forutsetningene er at organisasjonen i utgangspunktet ikke vil anmelde den rapporterende parten eller ta andre rettslige skritt hvis undersøkelsen og rapporteringen gjennomføres innenfor de fastsatte vilkårene. Disse retningslinjene gir organisasjoner veiledning i å utarbeide sine egne retningslinjer som omsetter CVD-prinsippene i praksis.

Som navnet tilsier, er det sentralt i CVD at organisasjonen og den rapporterende parten koordinerer seg med hverandre. I den forbindelse bør det være så få ledd som mulig mellom den som rapporterer sårbarheten og personen i organisasjonen som er ansvarlig for å løse problemet.

Det kan være viktig å informere flere parter samtidig hvis en sårbarhet berører mange systemer. I så fall kan NCSC eller andre parter i sikkerhetsmiljøet støtte CVD-prosessen i en koordinerende rolle.

3. Ansvarsområder

Målet med å føre en CVD-policy er at de rapporterende partene og organisasjonen skal arbeide sammen for å redusere sårbarhetene i IT-systemer. Gjennomføringen av denne policyen bør ses som et supplement til eksisterende tiltak for informasjonssikkerhet. De ulike aktørene har hver sin rolle og sitt ansvar. Disse forklares nærmere nedenfor.

Organisasjonen som eier/forvalter et system

Organisasjonen som eier/forvalter eller leverer et system har hovedansvaret for sikkerheten til dette systemet. Med andre ord har organisasjonen også ansvaret for å følge opp en sårbarhetsrapport.

Organisasjonen kan velge å utarbeide sin egen CVD-policy med utgangspunkt i disse retningslinjene og å kommunisere denne policyen til potensielle rapporterende parter. Ved å publisere en CVD-policy viser organisasjoner at de er villige til å motta informasjon om sårbarheter.

En part som etablerer en CVD-policy kan forplikte seg til prinsippet om at den ikke vil anmelde saken til politiet hvis reglene som gjelder for policyen overholdes.

Når en rapporterende part har rapportert en sårbarhet, ligger ansvaret hos organisasjonen. Det er viktig å være klar over at den rapporterende parten ofte er noen utenfor organisasjonen. Denne parten har ikke direkte innsyn i de interne prosessene som kan settes i gang etter at en sårbarhet er rapportert. Derfor vil rapporterende parter sette pris på å bli informert om utviklingen i arbeidet med å løse sårbarheten. Denne løpende kommunikasjonen er også viktig for å skape de riktige forventningene til oppfølgingen og rettidigheten i løsningen.

Parten som rapporterer en sårbarhet

På en eller annen måte har den rapporterende parten klart å identifisere en sårbarhet og vil bidra til sikkerheten i IT-systemer ved å få denne sårbarheten utbedret og eventuelt gjort offentlig på et senere tidspunkt. Den rapporterende parten kan ha oppdaget noe gjennom passiv observasjon eller ved aktivt å teste IT-systemet. Selvfølgelig er denne parten ansvarlig for sine egne handlinger og måten vedkommende oppdaget sårbarheten på. Det er den rapporterende partens eget ansvar å kjenne til vilkårene en organisasjon har fastsatt i sin CVD-policy. De fleste myndigheter og selskaper har publisert sine CVD-policyer på nettstedene sine.

Å finne sårbarheter kan likevel innebære å bryte loven. I sammenheng med CVD kan organisasjonen og den rapporterende parten bli enige om at de ikke vil anmelde eventuelle straffbare handlinger. I denne forbindelse er CVD-policyen som organisasjonen har publisert, det veiledende prinsippet. Partene kan også bli enige om at det ikke vil bli tatt noen sivilrettslige skritt.

Hvis det er mistanke om at loven er brutt av den rapporterende parten, kan en CVD-policy først og fremst bidra til å hindre at rapportøren blir anmeldt til myndighetene. Denne fremgangsmåten avhenger helt av forutsetningene i policyen som en organisasjon krever at en rapporterende part overholder, og av om denne etterlevelsen er oppnådd, eventuelt med et tilsvarende løfte om ikke å inngi straffeanmeldelse så lenge parten holder seg innenfor vilkårene i policyen. Hvis det inngis en politianmeldelse, er eksistensen av og etterlevelsen av en CVD-policy en relevant omstendighet i Nederland, som påtalemyndigheten vil ta hensyn til når den avgjør om den skal åpne en straffeetterforskning og/eller straffeforfølge. I utgangspunktet vil politiet og påtalemyndigheten (OM) ikke åpne en straffeetterforskning hvis den rapporterende parten tydelig har overholdt reglene i CVD-policyen til den aktuelle organisasjonen. Påtalemyndigheten og politiet kan imidlertid etterforske saken videre hvis det er indikasjoner på at den rapporterende parten bevisst eller ubevisst har gått for langt i sine handlinger og/eller ikke har overholdt CVD-policyen. På grunnlag av denne etterforskningen kan påtalemyndigheten avgjøre om den skal straffeforfølge.

Påtalemyndigheten har publisert et policybrev der den mer spesifikt behandler aspekter som er viktige for å komme frem til en beslutning om å etterforske og/eller straffeforfølge. For eksempel om den rapporterende partens handlinger tjente en viktig samfunnsinteresse, om parten handlet uforholdsmessig, og om parten kanskje kunne ha handlet på en annen, mindre inngripende måte. Det aktuelle policybrevet utdyper disse aspektene.2 Relevant rettspraksis siden 20133 viser at disse aspektene også blir tatt i betraktning i retten hvis en organisasjon ikke har en CVD-policy.

4. Byggeklosser i prosessen for koordinert avsløring av sårbarheter

Nedenfor presenteres byggeklosser for utformingen av CVD-prosessen for organisasjonen, rapportøren og NCSC.

Organisasjonen

Fremme av CVD starter med en organisasjon som eier IT-systemer eller som leverer et IT-produkt/-system. Denne organisasjonen har tross alt hovedansvaret for informasjonssikkerheten til disse IT-systemene. For å kunne samarbeide effektivt med ulike parter om å løse sårbarheter kan en organisasjon beslutte å utarbeide og publisere en CVD-policy. Ved å utarbeide sin egen CVD-policy kan organisasjonen vise hvordan den håndterer rapporter om sårbarheter. På denne måten kan en organisasjon også utforme hvordan den ønsker å motta varsler. En slik prosess kan organiseres på følgende måte:

  • Organisasjonen fastsetter og publiserer en CVD-policy.

  • I denne policyen gir organisasjonen tydelige regler for undersøkelsene som rapporterende parter kan gjennomføre, for eksempel hvilke teknikker som er tillatt og hvilke systemer som er innenfor eller utenfor omfanget.

  • Organisasjonen gjør det enkelt for en rapporterende part å levere en rapport. Ett alternativ er bruk av en standardisert rapporteringsmetode, for eksempel en bestemt e-postadresse eller et nettskjema. I tillegg kan organisasjonen avgjøre om den skal ta imot anonyme rapporter.

  • Organisasjonen setter av intern kapasitet og setter opp en prosess for å svare hensiktsmessig på rapporter. Det er tilrådelig å sette opp en prosess som gjør at eventuelle sårbarheter som blir funnet, kan utbedres på en tilfredsstillende måte. I denne forbindelse er rapportens opprinnelse uten betydning. Sårbarheten kan for eksempel også ha blitt identifisert av en intern ansatt eller under en test.

  • Praktisk erfaring viser at interessen for å rapportere sårbarheter til organisasjonen vil øke etter den første publiseringen av en CVD-policy. Organisasjonen bør ta hensyn til dette når den planlegger (ekstra) kapasitet.

  • Når organisasjonen mottar sårbarhetsrapporten, sørger den for at rapporten så raskt som mulig når avdelingen som er best egnet til å vurdere og håndtere rapporten.

  • Organisasjonen sender en kvittering for mottak av rapporten til den rapporterende parten, helst digitalt signert for å understreke prioriteten.

  • Deretter går organisasjonen i dialog med den rapporterende parten for å fastsette perioden som en eventuell publisering skal skje innenfor. Denne perioden vil avhenge i stor grad av sårbarhetens karakter og typen system.

  • Som en veiledende regel brukes ofte en periode på omtrent 60 dager for programvaresårbarheter. Å utbedre sårbarheter i maskinvare er vanskeligere å få til; en veiledende regel på 6 måneder kan brukes.

  • Det kan være ønskelig å forlenge eller forkorte denne perioden etter gjensidig avtale, avhengig av hvor mange eller få IT-systemer som er avhengige av systemet som sårbarheten ble rapportert for, eller om sårbarheten er enklere eller vanskeligere å løse.

  • En sårbarhet kan vise seg å være vanskelig eller umulig å løse, eller det kan være høye kostnader forbundet med å løse den. I slike tilfeller kan organisasjonen bli enig om å betrakte sårbarheten som en akseptert risiko og ikke utbedre den, eventuelt i samråd med den rapporterende parten.

  • Organisasjonen holder den rapporterende parten informert om utviklingen i prosessen.

  • I tillegg kan organisasjonen tilby at den rapporterende parten blir offentlig anerkjent for å ha publisert sårbarheten. Det er også mulig å velge en felles avsløring utad.

  • Det er å foretrekke å belønne den rapporterende parten for å rapportere sårbarheter i systemer hvis parten har overholdt reglene i CVD-policyen. Beløpet på belønningen kan avhenge av kvaliteten på rapporten. Å belønne den rapporterende parten kan skape et bedre forhold mellom parten og organisasjonen, samt øke folks vilje til å levere nye rapporter i samsvar med CVD-policyen.

  • I samråd med den rapporterende parten kan organisasjonen bli enig om å informere det bredere IT-miljøet om sårbarheten hvis det er sannsynlig at sårbarheten også finnes andre steder.

  • I sin CVD-policy kan organisasjonen forplikte seg til prinsippet om at den ikke vil anmelde saken til politiet hvis den rapporterende parten har overholdt reglene som er beskrevet i policyen.

Den rapporterende parten

Den rapporterende parten er nøkkelen til en vellykket CVD-prosess. På en eller annen måte har denne parten klart å identifisere en sårbarhet og vil bidra til sikkerheten i IT-systemer ved å få denne sårbarheten utbedret av en organisasjon og gjort offentlig. Ved å gjøre dette anerkjenner rapporterende parter at de kan gi et viktig bidrag til samfunnet ved å avsløre sårbarheter på en koordinert måte. For å oppnå en vellykket CVD-prosess er følgende byggeklosser viktige for den rapporterende parten:

  • Den rapporterende parten er ansvarlig for sine egne handlinger og må følge prinsippene om forholdsmessighet og subsidiaritet når den undersøker og rapporterer sårbarheter. Med andre ord bør den rapporterende parten ikke gjøre mer enn det som er nødvendig for å demonstrere sårbarheten, og bør alltid rapportere sårbarheten til systemets/informasjonens eier først.

  • Den rapporterende parten må rapportere problemet så snart som mulig for å hindre at ondsinnede parter oppdager sårbarheten og utnytter den.

  • Den rapporterende parten må rapportere til organisasjonen på en konfidensiell måte for å hindre at andre får tilgang til denne informasjonen.

  • Den rapporterende parten kan ikke gjøre innsendingen av en rapport eller den videre utleveringen av informasjon avhengig av belønningen. Initiativet til å gi en belønning ved en rapport ligger hos den mottakende organisasjonen, som kan beskrive forutsetninger i sine publiserte retningslinjer.

  • Den rapporterende parten og organisasjonen gjør tydelige avtaler om avsløring av sårbarheten. Hvis mer enn én organisasjon er involvert, er utgangspunktet at sårbarhetene bare kan publiseres hvis alle organisasjonene samtykker i dette. Det er tilrådelig å gjøre disse avtalene på et tidlig stadium.

  • Den rapporterende parten og den involverte organisasjonen kan gjøre avtaler om å informere det bredere IT-miljøet. Dette kan for eksempel gjelde en sårbarhet (enten den allerede er kjent eller ikke) som er kjent for å finnes på mer enn ett sted. Det nasjonale cybersikkerhetssenteret (NCSC) kan involveres i denne prosessen for å støtte målgruppene i sentralforvaltningen og kritisk infrastruktur, eller for å informere flere parter ved en sårbarhet som berører mange systemer.

NCSC

CVD-prosessen er først og fremst en sak mellom organisasjoner og rapporterende parter. Likevel vil NCSC oppmuntre til bruk av en CVD-prosess. I samråd med den rapporterende parten og organisasjonen kan NCSC også involveres i å dele informasjon om sårbarheten med sin målgruppe for å begrense ytterligere sikkerhetsrisikoer som følger av sårbarheten.

Hvis rapporteringen av sårbarheten ikke går slik den rapporterende parten forventer, eller hvis parten helst ikke vil rapportere sårbarheten direkte til organisasjonen, kan parten kontakte NCSC.4 I så fall kan NCSC fungere som mellommann der det er nødvendig.

Eieren av IT-systemet er til enhver tid ansvarlig for sikkerheten til systemet. NCSC kan verken tvinge eieren av systemet til å utbedre en sårbarhet eller garantere at eieren ikke vil ta rettslige skritt mot den rapporterende parten. Derfor må den rapporterende parten ta de nevnte byggeklossene for organisasjoner og rapporterende parter i betraktning når den leter etter og rapporterer en sårbarhet. En rapporterende part kan forvente at NCSC gjør sitt ytterste for å få sårbarheten utbedret og for å behandle rapporten konfidensielt. NCSC deler ikke noen personopplysninger med mindre den er juridisk forpliktet til det.

Om mulig vil NCSC bruke informasjonen som er innhentet om sårbarheter i samråd med organisasjoner og rapporterende parter til å dele kunnskapen videre med IT-miljøet. Det kan for eksempel gjøres ved å publisere deler av informasjonen, skrive eller oppdatere et faktaark eller en hvitbok, eller ved å informere bestemte organisasjoner.

  • Avhengig av organisasjonen det gjelder og arten av sårbarheten som er påvist, vil NCSC gjøre en innsats for å gjøre den aktuelle organisasjonen oppmerksom på sårbarheten. Eieren av det aktuelle IT-systemet er imidlertid fortsatt ansvarlig for systemet.

  • Der det er mulig og nødvendig, vil NCSC gi den aktuelle organisasjonen råd om hvordan sårbarheten kan utbedres.

  • NCSC vil behandle rapporter konfidensielt og vil ikke dele personopplysninger om de rapporterende partene eller den mottakende organisasjonen uten samtykke, med mindre det følger av en lovfestet plikt.

  • Der det er mulig, vil NCSC holde den rapporterende parten informert om utviklingen i kontakten med organisasjonen og i utbedringen av sårbarheten.

  • I tilfeller der en rapport sendes til NCSC, vil NCSC forsøke å sette den rapporterende parten eller den potensielle rapporterende parten og organisasjonen i kontakt med hverandre.

Hvis en rapporterende part har funnet en sårbarhet i et programvareprodukt eller en sårbarhet som berører mange ulike systemer, for eksempel, kan den rapporterende parten be NCSC om å koordinere utbedringen og avsløringen av sårbarheten.

Sammen med den rapporterende parten, partnere, utviklere og/eller programvareutviklere og andre sikkerhetsteam vil NCSC bidra til å analysere, utbedre eller få utbedret, koordinere og avsløre sårbarheten på en kontrollert måte. Hele denne prosessen skjer i nært samråd med den rapporterende parten som fant sårbarheten.

En CVD-policy forsøker å finne en balanse mellom viktigheten av å avsløre sårbarheter så raskt som mulig, slik at tiltak kan iverksettes, og viktigheten av at utviklere og leverandører har tilstrekkelig tid til å utbedre sårbarheten. For denne prosessen bruker NCSC en standardfrist på 60 dager mellom rapporten og den offentlige avsløringen. Det kan imidlertid oppstå omstendigheter der det besluttes å forlenge eller forkorte denne perioden.

NCSC vil aldri dele informasjon om sårbarheten med tredjeparter uten etter samråd med den rapporterende parten. Det er avgjørende i denne sammenhengen at NCSC samarbeider og derfor deler informasjon om sårbarheten med interessenter for å kunne avsløre en sårbarhet på en koordinert måte. NCSC vil i den forbindelse sørge for at de riktige partene kan arbeide med å utbedre sårbarheten, bidra til å begrense eventuelt tap eller skade og bidra til å rette oppmerksomheten mot sårbarheten som er funnet.

5. Kommunikasjon og avsløringsprosessen

Fem års praksis har vist at tydelig kommunikasjon er hjørnesteinen i en vellykket CVD-prosess. Det er punkter å være oppmerksom på før, under og etter CVD-prosessen.

Kommunikasjon om avsløringsprosessen

Å publisere en CVD-policy er et første skritt i kommunikasjonen om prosessen. Ved å publisere en policy offentlig inviteres rapporterende parter til å varsle organisasjonen om eventuelle sårbarheter de finner.

På den ene siden kan organisasjonen fastsette vilkår for undersøkelsene som gjøres for å oppdage sårbarheter, og for måten kontakt søkes på. På den andre siden kan organisasjonen forplikte seg til prinsippet om at den ikke vil anmelde saken til politiet hvis reglene i policyen overholdes. Denne fremgangsmåten beskytter den rapporterende partens stilling.

En CVD-policy kan endres eller oppdateres på et senere tidspunkt. Det er viktig å være tydelig på endringene. Rapporterende parter har interesse av å vite hva som er endret og når. Endringer kan for eksempel gjøres tydelige ved å oppgi en publiseringsdato øverst i CVD-policyen, ved å beskrive en oppsummering av endringene under CVD-policyen, eller ved å føre et arkiv med gamle versjoner av CVD-policyen.

CVD-policyen kan gi retningslinjer for hvordan man kommuniserer under prosessen, for eksempel ved å angi jevnlige oppdateringer via e-post eller en nettportal. I tillegg kan CVD-policyen beskrive hvordan en rapportør kan få anerkjennelse ved å nevne vedkommende i en oppdatering, ved opptak i en æresgalleri («hall of fame») eller i en annen form for belønning.

Kommunikasjon under avsløringsprosessen

En rapporterende part starter en CVD-prosess ved å sende en melding til organisasjonen. I denne meldingen gir den rapporterende parten en tydelig beskrivelse av sårbarheten som er oppdaget. Viktige elementer er IP-adressen eller URL-en til det berørte systemet og de nødvendige trinnene for å reprodusere sårbarheten.

Det er viktig at organisasjonen kommuniserer tydelig med den rapporterende parten, slik at forventningene til prosessen er klare.

Den kan allerede gjøre det ved å sende en kvittering for mottak (automatisk eller på annen måte) som inneholder en indikasjon på fristen for når et første eller påfølgende innholdsmessig svar vil bli sendt.

Det er også mulig å la denne perioden stå åpen og gi en første indikasjon på fristen etter å ha vurdert innholdet i rapporten. Det er tilrådelig å være tydelig så tidlig som mulig om perioden en løsning kan oppnås innenfor. På denne måten vet rapportøren når et resultat kan forventes.

I noen tilfeller kan det hende at en publiseringsdato allerede er klar for den rapporterende parten, for eksempel på grunn av en presentasjon på en konferanse eller fordi den rapporterende parten har fastsatt sin egen frist. I dette tilfellet er det fortsatt viktig at den rapporterende parten kommuniserer denne tidslinjen tydelig, oppgir den så tidlig som mulig og er tydelig på muligheten/umuligheten av å utsette denne datoen.

En rapporterende part er ofte noen utenfor organisasjonen, som ikke har noe innsyn i de interne prosessene som kan settes i gang av en rapport. Organisasjoner kan holde den rapporterende parten informert om utviklingen i prosessen gjennom jevnlige oppdateringer. Denne fremgangsmåten gjør det tydelig for en rapporterende part at det arbeides med en løsning. Der det er nødvendig, kan en organisasjon be om en avklaring eller om å teste en løsning under prosessen.

Hvis en organisasjon ikke klarer å overholde den opprinnelige fristen for løsning, kan det diskuteres med rapportøren å utsette den. Jevnlig kommunikasjon kan gjøre denne situasjonen tydelig for en rapportør på et tidligere stadium.

Hovedhensikten med CVD er å redusere sårbarheten, men «full disclosure» av sårbarheten er alltid et alternativ for en rapporterende part hvis den mener at prosessen vil ta for lang tid. Dette tiltaket er den ordspråklige «store kjeppen» som den rapporterende parten har til rådighet. Selvfølgelig må denne situasjonen forhindres så mye som mulig.

Kommunikasjon etter avsløringsprosessen

Det finnes mange mulige grunner til at en rapporterende part kan lete etter sårbarheter og deretter rapportere dem til organisasjoner via CVD-prosessen. For et stort antall rapporterende parter er (offentlig) anerkjennelse en viktig drivkraft.

Rapporterende parter får offentlig anerkjennelse gjennom en takk i en oppdatering eller opptak i et æresgalleri. Behovet for offentlig anerkjennelse gjelder imidlertid ikke alle rapporterende parter; noen ønsker faktisk ikke å bli kjent for offentligheten. Ved kommunikasjon fra organisasjonen er det derfor tilrådelig å innhente den rapporterende partens samtykke til å bli nevnt ved navn.

I tillegg kan rapporterende parter også bestemme seg for å kommunisere om en rapport etter at CVD-prosessen er fullført. For eksempel kan den rapporterende parten beskrive oppdagelsesprosessen eller advare andre om sårbarheten. En rapportør kan beslutte å sende publikasjonen til en organisasjon i informasjonsøyemed. Siden CVD-prosessen i prinsippet er fullført etter at sårbarheten er fjernet, står den rapporterende parten deretter fritt til å kommunisere om den, med mindre det er gjort tilleggsavtaler i policyen eller under prosessen.

Liste

Kommunikasjon om avsløringsprosessen

  • Publisering av CVD-policyen på nettstedet

  • Vær tydelig på begrensninger (se kapittel 6 for ulike tilnærminger)

  • Begrensninger i undersøkelsesmetoder

  • Retningslinjer for kommunikasjon

  • Retningslinjer for mulige belønninger: æresgalleri, økonomisk belønning, t-skjorte osv.

  • Vær tydelig på eventuelle oppdateringer av CVD-policyen, inkludert datoen for endringene

Kommunikasjon under avsløringsprosessen

  • Rapportøren kontakter organisasjonen om en oppdaget sårbarhet.

  • Organisasjonen håndterer forventninger, for eksempel svartiden for et første teknisk svar

  • Organisasjonen og rapportøren gir hverandre klarhet om forventet løsningsperiode

  • Organisasjonen gir hyppig en (prosess)oppdatering

  • Der det er nødvendig, diskuterer rapportøren og organisasjonen å kontakte andre relevante organisasjoner

Kommunikasjon etter avsløringsprosessen

  • Diskuter (offentlig) anerkjennelse og belønning av rapportøren

  • Avtal hvordan informasjon om sårbarheten skal publiseres, for eksempel undersøkelsesfasen eller informering av andre organisasjoner

6. Eksempler på retningslinjer for koordinert avsløring av sårbarheter

Det finnes mange ulike former for policytekster om koordinert avsløring av sårbarheter. Siden den publiserte CVD-policyen fungerer som et veiviserskilt for potensielle rapporterende parter, sørg for at formen på denne policyen er i tråd med organisasjonens policy og strategi.

Følgende elementer er viktige i en CVD-policy:

  • kontaktmetode for sikker kommunikasjon;

  • forutsetninger for rapporterende parter;

  • tydelige forventninger til håndteringen av en rapport;

  • metode for å belønne en rapport;

  • versjonsnummer og dato for siste revisjon.

Nedenfor er tre eksempler: Mange organisasjoner i Nederland har hentet inspirasjon fra det grunnleggende eksempelet fra ResponsibleDisclosure.nl. Andre organisasjoner tar med tilleggsforutsetninger, se policyen til Fox IT. Atter andre organisasjoner bruker et friere format for å tilpasse seg målgruppen sin, se policyen til Bits of Freedom.

Eksempel: ResponsibleDisclosure.nl

Denne teksten er skrevet av Floor Terra og er utgitt med en Creative Commons Attribution 3.0 Unported-lisens.

I Acme Corporation anser vi sikkerheten til systemene våre som en toppprioritet. Men uansett hvor mye innsats vi legger i systemsikkerhet, kan det fortsatt finnes sårbarheter.

Hvis du oppdager en sårbarhet, vil vi gjerne vite om den slik at vi kan sette i gang tiltak for å løse den så raskt som mulig.

Vi vil gjerne be deg om å hjelpe oss med å beskytte kundene og systemene våre bedre.

Gjør følgende:

  • Send funnene dine på e-post til cert@example.com. Krypter funnene med PGP-nøkkelen vår for å hindre at denne kritiske informasjonen havner i feil hender,

  • Ikke utnytt sårbarheten eller problemet du har oppdaget, for eksempel ved å laste ned mer data enn nødvendig for å demonstrere sårbarheten eller ved å slette eller endre andres data,

  • Ikke avslør problemet for andre før det er løst,

  • Ikke bruk angrep på fysisk sikkerhet, social engineering, distribuert tjenestenekt (DDoS), spam eller tredjeparters applikasjoner, og

  • Oppgi tilstrekkelig informasjon til å reprodusere problemet, slik at vi kan løse det så raskt som mulig. Vanligvis er IP-adressen eller URL-en til det berørte systemet og en beskrivelse av sårbarheten tilstrekkelig, men komplekse sårbarheter kan kreve ytterligere forklaring.

Det vi lover:

  • Vi svarer på rapporten din innen 3 virkedager med vår vurdering av rapporten og en forventet løsningsdato,

  • Hvis du har fulgt instruksjonene ovenfor, tar vi ingen rettslige skritt mot deg i forbindelse med rapporten,

  • Vi behandler rapporten din strengt konfidensielt og gir ikke dine personopplysninger videre til tredjeparter uten din tillatelse,

  • Vi holder deg informert om fremdriften i arbeidet med å løse problemet,

  • I den offentlige informasjonen om det rapporterte problemet oppgir vi navnet ditt som den som oppdaget problemet (med mindre du ønsker noe annet), og

  • Som en takk for hjelpen din tilbyr vi en belønning for hver rapport om et sikkerhetsproblem som vi ikke kjente til fra før. Beløpet på belønningen fastsettes ut fra alvorlighetsgraden av lekkasjen og kvaliteten på rapporten. Minimumsbelønningen er et gavekort på 50 €.

Vi streber etter å løse alle problemer så raskt som mulig, og vi vil gjerne ha en aktiv rolle i den endelige publiseringen om problemet etter at det er løst.

Eksempel: Fox-IT

Hos Fox-IT anser vi sikkerheten til systemene, nettverket og produktene våre som svært viktig. Til tross for den store omsorgen vi viser for sikkerhet, kan det fortsatt finnes svake punkter. Hvis du har funnet en slik svakhet, vil vi gjerne høre om den så snart som mulig, slik at vi kan iverksette hensiktsmessige tiltak så raskt som mulig.

Svake punkter kan oppdages på to måter: du kan ved et uhell komme over noe under vanlig bruk av et digitalt miljø, eller du kan eksplisitt gjøre ditt beste for å finne dem.

Retningslinjene våre for ansvarlig avsløring er ikke en invitasjon til å aktivt skanne bedriftsnettverket vårt for å finne svake punkter. Vi overvåker bedriftsnettverket vårt selv. Dette betyr at det er stor sannsynlighet for at en skanning blir oppdaget, og at det vil bli gjennomført en etterforskning av vårt Security Operation Center (SOC), noe som kan medføre unødvendige kostnader. Du er likevel invitert til å aktivt lete etter sårbarheter i produktene våre i et frakoblet testmiljø utenfor produksjon og til å rapportere funnene dine til oss. Ansvaret vårt overfor kundene betyr at vi ikke har til hensikt å oppmuntre til hackingforsøk mot deres infrastruktur; vi vil likevel gjerne høre fra deg så raskt som mulig hvis det blir funnet sårbarheter, slik at vi kan løse dem på en tilfredsstillende måte.

Vi vil gjerne samarbeide med deg for å bli bedre i stand til å beskytte kundene og systemene våre.

Vi ber deg om å:

  • Sende funnene dine på e-post så raskt som mulig til security-alert@fox-it.com.

  • Ikke misbruke sårbarheten; for eksempel ved å laste ned, redigere eller slette data. Vi tar alltid rapporten din på alvor og undersøker enhver mistanke om en sårbarhet, selv uten bevis.

  • Ikke dele problemet med andre før det er løst.

  • Ikke bruke angrep på fysisk sikkerhet, social engineering eller hackingverktøy, som sårbarhetsskannere.

  • Gi tilstrekkelig informasjon til at problemet kan reproduseres, slik at vi kan løse det så raskt som mulig. Vanligvis er IP-adressen eller URL-en til det berørte systemet og en beskrivelse av sårbarheten nok, selv om mer informasjon kan være nødvendig for mer komplekse sårbarheter.

Det vi lover:

  • Vi svarer på rapporten din innen tre virkedager, med vår vurdering av rapporten og en forventet løsningsdato.

  • Vi behandler rapporten din konfidensielt og deler ikke dine personopplysninger med tredjeparter uten din tillatelse. Et unntak fra dette er politiet og rettsvesenet ved straffeforfølgelse eller hvis opplysninger kreves utlevert.

  • Vi holder deg informert om fremdriften i arbeidet med å løse problemet.

  • I kommunikasjon om det rapporterte problemet oppgir vi navnet ditt som den som oppdaget problemet, hvis du ønsker det.

  • Det er dessverre ikke mulig å garantere på forhånd at ingen rettslige skritt vil bli tatt mot deg. Vi håper å kunne vurdere hver situasjon individuelt. Vi anser oss moralsk forpliktet til å anmelde deg hvis vi mistenker at svakheten eller dataene misbrukes, eller at du har delt kunnskap om svakheten med andre. Du kan være trygg på at en tilfeldig oppdagelse i vårt nettbaserte miljø ikke vil føre til straffeforfølgelse.

  • Som en takk for hjelpen din tilbyr vi en belønning for hver rapport om et sikkerhetsproblem som ikke er kjent for oss. Vi fastsetter verdien av belønningen ut fra hvor alvorlig bruddet er og kvaliteten på rapporten.

Vi streber etter å løse alle problemer så raskt som mulig, å holde alle involverte parter informert, og vi vil gjerne være involvert i enhver publisering om problemet etter at det er løst.

Eksempel: Bits of Freedom

Avhengigheten vår av digital infrastruktur øker stadig. Dette gjelder samfunnet som helhet, men også oss selv. Det er derfor vår mening at myndigheter og organisasjoner (inkludert vår egen) bør forplikte seg sterkt til å sikre den digitale infrastrukturen vår. Vi er klar over at det, til tross for våre beste intensjoner og største omhu, kan finnes sårbarheter i systemene våre. Hvis du skulle finne en av disse svakhetene, vil vi gjerne høre fra deg slik at vi kan løse problemet.

Hva vi forventer av deg

  • Når du undersøker et av systemene våre, husk at angrepet skal stå i forhold til formålet. Det er ikke nødvendig å demonstrere at når du utsetter nettstedet vårt for det største DDoS-angrepet i internetts historie, kan nettstedet bli utilgjengelig. Det vet vi. Vi forstår også at hvis du kjører en bulldoser inn i kontoret vårt, vil du sannsynligvis kunne ta en av laptopene våre.

  • Dette prinsippet om forholdsmessighet er også relevant når du demonstrerer selve sårbarheten. Du bør ikke undersøke eller endre mer data enn strengt nødvendig for å bekrefte at funnet ditt er gyldig. Hvis du for eksempel kan endre hjemmesiden vår, legg bare til ett enkelt, ukontroversielt ord i stedet for å overta hele siden. Hvis du kan få tilgang til en database, er det nok å vise oss en liste over tabellene som finnes der, eller kanskje den første posten i en av disse tabellene.

  • En sårbarhet i et av systemene våre bør rapporteres så snart som mulig ved å sende en e-post til security@bof.nl. Helst bør du kryptere meldingen med OpenPGP. Oppgi nok informasjon til at vi kan reprodusere og undersøke problemet.

  • Den offentlige OpenPGP-nøkkelen for security@bof.nl

  • Du deler ikke kunnskapen din om sårbarheten med andre parter så lenge vi ikke har tatt tak i problemet og vi fortsatt er innenfor en rimelig tidsramme siden du rapporterte problemet.

  • Du sletter all konfidensiell informasjon du har innhentet under undersøkelsen så snart vi har løst sårbarheten.

Hva du kan forvente av oss

  • Vi svarer på rapporten din innen tre dager på en detaljert måte. Vi oppgir et anslag over tiden vi trenger for å løse problemet. Selvfølgelig holder vi deg jevnlig oppdatert om fremdriften vår.

  • Vi løser sårbarheten så raskt som mulig. Også her er forholdsmessighet viktig: hvor lang tid det tar å utbedre en sårbarhet, avhenger av flere faktorer, blant annet alvorlighetsgraden og kompleksiteten til den aktuelle saken.

  • Når du følger retningslinjene som er lagt frem her, tar vi ingen rettslige skritt mot deg i forbindelse med rapporten din.

  • Det er viktig for oss å gi deg æren for det du har gjort – hvis du ønsker det. Vi nevner navnet ditt i en publikasjon om sårbarheten bare hvis du samtykker i dette.

  • Som en takk for at du hjelper oss med å beskytte systemene våre bedre, ønsker vi å belønne hver rapport om en sårbarhet som var ukjent for oss på det tidspunktet. Belønningen avhenger av alvorlighetsgraden av sårbarheten og kvaliteten på rapporten.

Hvis du finner en sårbarhet i tredjepartsprogramvare som vi bruker, og sårbarheten dekkes av et bug bounty-program, vil vi ikke forsøke å kreve denne belønningen; det bør du gjøre.